Sunday, October 16, 2016

The Martian, av Andy Wier

I 2014 kom en ny, spennende bok på markedet. Sci-fi bøker er ikke uvanlig, men denne boken var fremdeles noe av det uvanlige.
The Martian er en book om Mark Watney, en astronaut som ved en feil blir igjen på Mars når en ekspedisjon går feil, og de er nødt til å evakuere. De tre andre kom seg til romskipet på vei til jorden, men han blir kastet bort av en sandstorm, blir truffet av en antenne som trenger seg gjennom drakten hans og slår lufta ut av den. Det går lettere for de andre å komme seg hjem om de lar han bli igjen, så ikke bare drar de fra ham, men de tror også at han er død. Han er alene på Mars, og må bruke all sin kunnskap innen biologi, botanikk, og mekanikk på å overleve, og få seg mat og vann, på en planet som ingen andre har levd på før. Det er fire år til neste ekspedisjon kommer seg til Mars. Spørsmålet er, hvordan skal han komme seg hjem?

Boken handler om hva Watney gjør for å overleve, samtidig som det også handler om hvordan det går på NASA når de finner ut fra satellittene, at han faktisk er i live. Weir gjør en fantastisk jobb med å få liv i karakterene, på en måte som minner deg på at selv profesjonelle astronauter kan ha problemer med å holde seg seriøs hele tiden, også når de er strandet alene på en planet med veldig lite håp på å overleve. Det gjør denne til et frisk pust nå som det en trend med dystopiske romaner og noveller.

Andy Weir begynte å skrive The Martian ved å legge den ut kapittel for kapittel på hjemmesiden sin i 2009, der han fikk kommentarer fra overalt, om det var noe som ikke var riktig. Ved deres hjelp, fikk Weir detaljer som gjør denne boken noe til og med NASA er glad i. Dette gjør denne boken mye mer korrekt, selv om når jeg leser den, ikke skjønner noe av det han snakker om mesteparten av tiden. Selv om ikke alt var korrekt, tror jeg fremdeles at mange ville nyte å lese denne boken, om den første mannen som overlevde på mars.

kilder:
Intervju med Andy Wier: http://www.telegraph.co.uk/film/the-martian/andy-weir-author-interview/Hjemmesiden: http://www.galactanet.com/writing.html 

Sunday, September 18, 2016

filmanmelding Ghostbusters (2016)

Regi: Paul Feig
Produksjonsselskap: Sony Pictures Entertainment
Distribusjon: United International Pictures

Juli i år, var Norgespremieren til den nyeste versjonen til Ghostbusters. Akkurat som de forrige Ghostbusters filmene, var dette en komedie, som inneholdt spøkelser, og fire spøkelsesjegere, samt en sekretær.  I denne versjonen, i stedet for fire menn og en kvinnelig sekretær, var det derimot fire kvinnelige jegere og en mannlig sekretær.

Denne filmen begynner med Abby Yates, (Melissa McCarthy) og Erin Gilbert (Kirsten Wiig), som spiller barndomsvenninner som begge tror på spøkelser og skriver en bok om det overnaturlige sammen, men bare Abby bestemmer seg for å lete etter dem. Erin får senere en jobb på et stort universitet som professor, en jobb hun ønsker å fortsette på, men også en jobb der de ikke ønsker noen som tror på spøkelser, noe de ser på som unødvendig. Dessverre kommer fortiden fram, og begge mister jobbene sine, men bestemmer seg for å jobbe sammen med Abbys student, Jillian (Kate McKinnon). De ansetter Kevin (Chris Hemsworth) som sekretær, og senere Patty (Leslie Jones), som deres historiker og bykjenner.

En god ting med filmen er at noen av skuespillerne fra de andre Ghostbusters filmene. Sekretæren fra originalen jobber på et hotell, og Bill Murray, som spilte en av jegerne i originalen, var ironisk nok en av de som tvilte på jegerne i denne versjonen.

Jeg synes dette var en veldig god film. Alle karakterene i filmen var veldig naturlige, det virket ikke kunstig i det hele tatt. Noen av de scenene jeg tenkte var best, var der de lette etter steder de likte, som de kunne leie, og brannstasjonen fra originalen ble vurdert, men den var for dyr, synes de. I slutten av filmen, derimot, fikk de endelig kjøpt dem, og reaksjonen til både Abby og Jillian ble spilt veldig realistisk, og ikke på en stille og rolig måte, men heller med store bevegelser og glade rop.

Denne filmen var veldig forfriskende. Det er en film jeg tenker jeg ville likt å se igjen, flere ganger, der jeg ikke blir lei av den på lenge.

Kilder:



Thursday, September 1, 2016

Læringssenter

Når man tenker på læringssenter tenker de fleste på bibliotek og universiteter og lignende. Dette er jo forståelig. Men denne helgen var jeg på kino med noen venner, og tenkte, at dette kan jo også være et læringssenter?

Tenk deg om, hva kan man lære av? Filmer er vel på den listen, der de ikke? Selv om de er animerte familiefilmer, er det jo alltid noe å lære fra dem. Om det er en dårlig film, tilogmed, kan man lære at dette er en film du ikke vil se igjen.

De fleste animerte filmer og serier, spesielt Disneyfilmer, har et budskap de vil få fram. Finding Dory, for eksempel, fortalte jo om at selv om man har klare handikapper, som Dory med husken sin, kan man fremdeles klare det man vil.

En annen ting som kan gjøre animerte filmer til en måte å lære på, så vil jeg dra inn animasjonsstudenter og kunststudenter, samt alle andre som ønsker å lære å tegne, og å animere.

Filmstudenter, de som skriver manus, og alle andre innen filmindustrien kan jo da også finne noe å lære fra filmene, kan de ikke?

Læringssentere kan være så mye forskjellig. Det som gjør et sted til et læringssenter er jo, at det inneholder informasjon. Filmer, bøker, tilogmed personer inneholder informasjon.

Så dette året, som inneholder informasjon om bibliotek og andre læringssenter, tenker jeg blir interessant!

Thursday, August 18, 2016

første innlegg!

Dette inlegget viser starten til et fag innen årsstudiet innen Bibliotek og dokumentasjonsvitenskap.

Idag har vi allerede lært mye, som for eksempel

  • om koding,
  • hva man kan finne innen bibliotek, og
  • en grov gjennomgang om bøkenes og bibliotekenes historie.

Gleder meg til å fortsette!